På nye veier

NYTT MILJØ: Kaptein Hans Kristian Felde trekker seg ut av rommet når de mange hundre muslimske mennene skal be.

– Dere kommer 20 år for sent, vi ville gjerne hatt dere her for lenge siden, fastslår imam Syed Nehmat Ali Shah Bukhari kontant.
– Muslimske ungdommer har like store muligheter i Forsvaret som ­andre norske ungdommer.
Imamen har sagt seg villig til å svare på spørsmål fra Forsvarets utsendte gjennom tolk, for han forstår alt som blir sagt på norsk, men foretrekker selv å snakke urdu. Selv har han en sønn som har avtjent førstegangs­tjenesten.
Islamsk oase. Rustet med brosjyremateriell på norsk og urdu har representanter for Forsvarets mediesenter og Vernepliktsverket rykket inn i moskeen på Grønland i Oslo. Ikke helt tilfeldig har flere av dem selv fremmedkulturell bakgrunn, fra Pakistan, India og Sri Lanka. Slagplanen er klar, på en fredag ettermiddag vet de at unge muslimske menn samler seg i hopetall for å tilbe Allah i fellesskap. Moskeen er et eksotisk innslag i Norges hovedstad. Idet vi går gjennom døren, er det som om vi forflytter oss til en helt annen verdensdel. Gulvene er dekket av marmor og orientalske tepper. En søtlig, parfymert aroma kan anes. Det er ikke én etnisk nordmann – eller kvinne – å se. I moskeen har kvinnene egen avdeling – med egen inngang – hvor de oppholder seg sammen med barna.

Velvillig innstilt. – Målet er ikke så mye direkte rekruttering som omdømmebygging, sier løytnant Benedicte Killi.
Hun stiller i uniform og er innstilt på å dekke til håret slik det sømmer seg i en moské. Men styrelederen, Ghulam Sarwar, insisterer på at både Killi og undertegnede får slippe å ta beret eller skjerf på hodet. Mens imamen holder sin preken i naborommet, inviterer styrelederen oss inn på sitt kontor og byr gjestfritt
på appelsiner, cola, kjeks og kaffe. Sarwar synes det er en god idé at Forsvaret kommer hit for å spre det glade budskap om utdanning og jobbmuligheter.  
– 92 prosent av pakistanere i Norge bor i Oslo og Akershus, så her treffer dere troende muslimer på hjemmebane, sier han.
Cirka 80 prosent av moskeens medlemmer er pakistanere, men på fredagsbønnen kommer det i tillegg muslimer fra en del andre nasjonaliteter. Menn plikter å be fredagsbønnen i moskeen, og den er et viktig samlingspunkt i de fleste muslimske samfunn.

Symbolsk gest. Det er viktig å kommunisere med moskéledelsen, men delegasjonen fra Forsvaret ønsker også å snakke direkte til den store forsamlingen som befinner seg i bønnerommet. Rommet har plass til mer enn tusen mennesker når det er fullt, som det etter hvert blir. Kaptein Hans Kristian Felde stiller seg opp fremst i bønnerommet. Med seg har han en ­rekrutteringsbrosjyre som nylig er utkommet på urdu, pyntet med et rødt sløyfebånd. Felde overrekker høytidelig brosjyren til imamen foran de flere hundre muslimske mennene som sitter på kne. Ansiktene er alvorlige og tause, men mange par brune øyne er oppmerksomt vendt mot Mekka, imamen og Felde.
– Vi ønsker større bredde og mangfold i Forsvaret, både med hensyn til etnisk bakgrunn, religion, kjønn og legning, messer Felde.
– Folk med flerkulturell bakgrunn er en av mange underrepresenterte minoriteter i dag, og dette ønsker vi å gjøre noe med.

PÅ REISEFOT: Paramdeep Singh er prosjektleder for satsingen på flerkurturelle. Han har også besøkt sikh-tempel i Drammen og et tamilsk hindutempel på Ammerud.

Blant likemenn. Etter at budskapet er fremført, trekker de uniformerte ut av bønnerommet for å la de bedende fordype seg i Allahs ord. Menig Shujaat Osnen Khan, som tjenestegjør i Vernepliktsverket, slår to fluer i én smekk og benytter like gjerne muligheten til å svippe innom bønnerommet når han først er i moskeen. Rutinert finner han en ledig plass blant sine trosfeller og legger seg på kne på det teppebelagte gulvet.
Mens fredagsbønnen pågår for fullt, forbereder Forsvarets folk neste fremstøt i moskeens inngangsparti. Her passerer alle på vei inn og ut og kan dermed ikke unngå å gå forbi noen i grønn uniform med brosjyrer i hendene.

Familietradisjoner. Paramdeep Singh, prosjektleder i Forsvarets mediesenter for satsingen på flerkulturelle, deler selv ut brosjyrer. Han forteller at dette er ett av flere besøk til moskeer og templer som han har gjennomført i år. De har blant annet besøkt sikh-templet i Drammen og det tamilske hindutemplet på Amme­rud. Selv er han norsk-indisk sikh.
Singh forklarer at målgruppen er vel så mye den eldre generasjon, som yngre muslimer. Det vil si foreldre eller besteforeldre til dem man egentlig ønsker å rekruttere.
– Flerkulturell ungdom har en sterkere tradisjon for å involvere ­eldre generasjoner i valg av yrke
og utdanning.
– Er også muslimske kvinner ­målgruppen?
– Denne gangen fokuserer vi på menn. Det er mer komplisert å ­rekruttere flerkulturelle kvinner, siden mange foreldre vil ha betenkeligheter med å la datteren deres tre inn i en såpass mannsdominert organisasjon som Forsvaret er.

Blandet interesse. Det er ikke alle moskégjengerne som lar seg friste
av Forsvarets kampanjemateriell. Mange haster videre etter gjennomført fredagsbønn.
Asim Tariq er en av dem som stopper opp og vil ha mer informasjon. 19-åringen var nyoperert i kneet da han var på sesjon for to år siden, men håper han fortsatt kan få en sjanse.
– Flere av vennene mine har avtjent førstegangstjenesten, og det de forteller er positivt. Jeg kan tenke meg lærlingplass og en utdanning innen elektronikk, forteller norsk-pakistaneren, før han forsvinner ut av moskeen.
Med litt mer kunnskap om Forsvaret enn før.

GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN