Pengene på plass

29.11.11

Espen Barth Eide mener Forsvaret har kontroll med regnskapet i langtidsplanen, men er bekymret for finansuroen i Europa.

Priviligert: Forsvarsminister Espen Barth Eide mener Norge er i en særstilling i Europa når det gjelder ramme­betingelsene for Forsvaret. Foto ARNE FLAATEN
Priviligert: Forsvarsminister Espen Barth Eide mener Norge er i en særstilling i Europa når det gjelder ramme­betingelsene for Forsvaret. Foto ARNE FLAATEN

– Det fagmilitære rådet som forsvarssjefen har lagt fram, er et solid grunnlag for det videre arbeidet med ny langtidsplan, sier Espen Barth Eide.
Regjeringen tar sikte på å legge fram sitt forslag for Stortinget til våren.
Barth Eide understreker at de endringene som nå skal foretas i Forsvaret, på langt nær er så omfattende som tidligere.
– Det er slutt på at vi kaster alt opp
i lufta hvert fjerde år.
–Er lokalisering av base for nye kampfly det vanskeligste i arbeidet med langtidsplanen?
–Nei, jeg synes ikke det er spesielt vanskelig. Lokaliseringsspørsmål engasjerer selvsagt dem som blir direkte berørt, som med basevalg for nye kampfly. Vel så viktig nå blir spørsmål som Hærens innretning, hvor mange vernepliktige soldater og vervede vi skal ha – og Heimevernet etter 22. juli.

Unik posisjon. – Det er et virkelig stort privilegium å overta som statsråd i en situasjon der inneværende langtidsplan er fullfinansiert, og der Forsvaret også har tatt grep som gjør at det er balanse mellom oppgaver og ressurser. Vi har fått økt operativ evne, og har et meget godt utgangspunkt når vi skal planlegge framover. Få land er i en slik situasjon, men også i Norge har ubalanse vært det normale.
– Kjøp av nye kampfly vil vel bli en ­økonomisk utfordring?
– Det vil vi følge nøye opp. Vi vil begynne å merke kostnadene i 2013, men det er mot slutten av dette tiåret, ved 2018-2019, at det blir virkelig store summer. Men forutsetningen har hele tiden vært at det må tilleggsfinansiering til for kampflyene. Forsvarssjefen har lagt fram planer som innebærer en reell videreføring av dagens budsjettnivå pluss ekstra bevilgninger til kampflyene.

Usikre tider. Forsvarsministeren ser med uro på de mørke skyer over Europa:
– Så langt er det sosiale og økonomiske problemer, men av erfaring vet vi at det kan spille over på andre områder også. Det er viktig å drive en helhetlig sikkerhets- og forsvarspolitikk for å sikre fred, forutsigbarhet og stabilitet, sier Barth Eide.
Regjeringen har et uttalt mål om at en større del av utenlandsoperasjoner norske styrker deltar i, skal være FN-operasjoner.  Feltsykehuset og vann­boring i Tsjad i 2009-10 er likevel den eneste FN-operasjonen (Minurcat) Norge har deltatt i de siste årene.
– Det lave bidraget til FN-styrker i denne perioden har flere årsaker, særlig at vi har hatt styrker stående i Afghanistan. Det har vært meget ­krevende, ikke minst for Hæren. Styrkebidraget til FN har vært lavere enn det som vil være naturlig på sikt, sier Barth Eide.

Krever kontroll. Med de kuttene i forsvarsbudsjettene som  europeiske allierte har foretatt og som USA har varslet, understreker han at det blir enda viktigere for Norge å holde orden i sin økonomi.
– Jeg minner om at av et forsvarsbudsjett på 40 milliarder kroner, bruker vi 39 milliarder her hjemme i Norge. Og Nordområdene forblir vårt viktigste satsingsområde.

TOR EIGIL STORDAHL tes@fofo.no

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering