De nye heltene

PÅ MINNELUNDEN: – Jeg har et gammelt kjærlighetsforhold til spesialstyrkene, sier Gunnar Sønsteby. Her sammen med Eirik Johan Kristoffersen og Jørg Lian. I bakgrunnen sees minnesteinen med navnene på de spesialsoldatene som har mistet livet i tjenesten.

Vi befinner oss innenfor gjerdet til Forsvarets spesialkommando (FSK). Her får de færreste adgang. Men mannen vi har med oss, er ingen hvem som helst. I avdelingens minnelund på Rena er Norges høyest dekorerte person, Gunnar Sønsteby.
– Flere av disse var svært gode venner av meg, sier han og peker med en kroket finger opp på minnemonumentet til Kompani Linge.
På steinen foran oss står to plater med en rekke navn. Vi drar kjensel på flere kjente medlemmer av kompaniet som mistet livet i kampen for vår frihet. Sønsteby stirrer ettertenksomt på navnene. Han er flankert av to soldater med fallskjermvingen på brystet og den vinrøde bereten på hodet.
Den 8. mai mottar Eirik Johan Kristoffersen (42 ) og Jørg Lian (42) Krigskorset med Sverd på Akershus festning. Når medaljen festes på uniformene, blir de to historiske. Spesialstyrkesjefen og EOD-offiseren blir nemlig sammen med marinejeger Trond Bolle de første operative soldatene som mottar Norges høyeste heder etter andre verdenskrig.

Arven videreføres. De to offiserene hilser med et fast håndtrykk og et smil. Både av kroppsbygning og utseende ser de to helt normale ut. De fleste ville passert dem på gaten uten å reagere. Sønsteby har tidligere blitt kalt den «unike hvermansen» av forfatter og prinsessegemal Ari Behn. Men uttrykket kunne like gjerne vært brukt om Kristoffersen og Lian. Og i beste spesialstyrketradisjon vil de selv helst nedtone sin egen betydning.
– For meg personlig er det en stor heder å motta Krigskorset med Sverd. Men jeg føler at det er like mye en anerkjennelse for jobben avdelingen har gjort i Afghanistan. Det er teamarbeidet som fremelskes i FSK, sier Kristoffersen.
Han henvender seg til Sønsteby, som har tatt turen fra Oslo for å treffe de to mennene. Og gleden over besøket er gjensidig. Mer enn 50 år skiller krigshelten fra de to spesialsoldatene. Men arven fra «Kjakan» lever likevel videre i spesialstyrkemiljøet på Rena.
– FSK har trent opp en afghansk politienhet som har blitt svært dyktig. Derfor valgte vi i spesialstyrkemiljøet å kalle opp gruppen etter dekknavnet Sønsteby brukte under krigen – Nr 24. Avdelingen heter «Crisis Response Unit TF24». Navnet gjenspeiler den kvaliteten Sønsteby sto for i sin tid, forklarer Kristoffersen.
– Det er flott at dere tar vare på tradisjonene, svarer Gunnar Sønsteby og kikker rundt på minnesteinene som er plassert under slanke furutrær.

Hedrer de falne. En av steinene i minnelunden bærer avdelingsmerket til FSK. Den lange navnelisten avslører at «Norges hemmelige krigere» har valgt et risikofylt yrke. Det siste navnet tilhører en spesialjeger som mistet livet mens Eirik Johan Kristoffersen fungerte som sjef for de norske spesialstyrkene i Kabul.
– Vi har alle et bevisst forhold til risikoen involvert i denne jobben. Derfor setter vi veldig stor pris på at regjeringen og stortinget velger å opprettholde innsatsen i Afghanistan selv når Norge tar tap. Vi mener dette er den beste måten å hedre de falne på. Vi ønsker å fullføre den jobben vi har begynt, sier Kristoffersen.
Den 8. mai mottar også Trond Bolle Krigskorset Post mortem. FSK-sjefen kjente den avdøde marinejegeren personlig.
– At han mistet livet var en påminnelse om hvor tilfeldig veibombene rammer. Det kunne egentlig vært hvem som helst av oss. For noen år siden overtok marinejegerkommandoen vårt område. Jeg snakket med Bolle og ba ham være forsiktig fordi det begynte å bli svært mange bomber som gikk av rundt oss. Da han ble drept, husket jeg tilbake på denne samtalen, sier Kristoffersen.

Høy risiko. For Jørg Lian er improviserte eksplosiver (IED) en naturlig del av jobben. Han er nemlig terrorbomberydder.
– Vår oppgave er å sørge for at ingen i avdelingen blir skadet eller drept av en IED. Vi må vite hvordan fienden opererer og alltid være et par trekk foran våre motstandere. Det handler om god trening og kunnskap, men tilfeldigheter spiller også en rolle, sier Lian.
I Forsvarsdepartementets innstilling til Krigskorset er det spesielt en episode som trekkes frem. Datoen er 19. august 2009. I Kabul har opprørere forskanset seg i sentrum. Det har allerede gått av en sprengladning på utsiden av en bygning. Inne tror man at det oppholder seg fem-syv selvmordsbombere.
– Vi gikk inn uten helt å vite hva som ventet oss. I første etasje lå det en bombe.
Det var også håndgranater strødd rundt som kunne gå av når som helst. Tre opprørere hadde nettopp blitt skutt forskjellige steder i bygget og hadde fortsatt på seg eksplosive selvmordsinnretninger. En av dem hadde også en håndgranat som bare hang etter sikringssplinten på fingeren, forklarer Lian.
Han går straks i gang med å desarmere eksplosivene sammen med makkeren sin. På dette tidspunktet er det fortsatt usikkert om bombene er utstyrt med tidsinnstilte eller radiokontrollerte utløsermekanismer.
– Vi må hele tiden prøve å forutse hva fienden har tenkt skal skje. Og avgjørelsene må tas veldig fort. Samtidig ligger det i sakens natur at man ikke kan ha andre rundt seg når man driver med eksplosivrydding. Dersom man gjør en feil, så mister flere livet.
Dette er bare en av flere lignende operasjoner Lian deltok på under sine 18 måneder i Kabul. Han løste oppdraget under «uoversiktlige forhold og med høy risiko, uten å tenke på egen sikkerhet», ifølge innstillingen.
– Jeg gjorde simpelthen jobben min, sier Lian lakonisk.

ARVEN: – I Forsvarets spesialkommando har vi et bevisst forhold til avdelingens historie. De nærmeste pårørende kan når som helst også få komme hit til minnelunden. De vil alltid være velkommen, sier Kristoffersen (t.v.).

Stolt. Mens Lian forteller den dramatiske historien, følger Sønsteby spent med. Selv var han en av de sterkeste pådriverne til å gjeninnføre Krigskorset i 2009.
– Vi har all grunn til å være stolte av den jobben disse guttene gjør. Og jeg er veldig glad for at Regjeringen hedrer dem med den høyeste utmerkelsen vi har, sier han.
– Jeg må innrømme at jeg ble ganske overrasket da jeg åpnet postkassen for noen dager siden. Der lå det et personlig brev fra statsministeren. Han ønsket å gratulere oss og inviterte til lunsj før utdelingen den 8. mai. Det setter vi selvsagt pris på, sier Kristoffersen, som overtok som sjef for FSK i november 2010.

Forhindret terror. Tilsammen har han over ti års erfaring fra spesialstyrkene.
I 2007-2008 fungerte Kristoffersen som operasjonsoffiser for avdelingen i Afghanistan. Her ledet han blant annet en operasjon som forhindret et terror­anslag som ville ført til store tap av menneskeliv.
– Dette var like etter angrepet mot Serena hotell i Kabul. Vi hadde fått klare indikasjoner på at et angrep av samme type var nært forestående. Det var snakk om et raid med hensikt å ­drepe så mange som mulig. All etter­retning knyttet seg opp mot en bestemt person, forklarer han.
Det ble tidlig gjort et forsøk på å arrestere personen, som ble utpekt som hjernen bak terrorangrepet. Men det viste seg å være svært vanskelig å komme seg inn i landsbyen uten å avsløre at de allierte styrkene var på sporet. Forsøket ble derfor avbrutt, og de måtte returnere med uforrettet sak.
– Man var i ferd med å gi opp. Men i et møte med flere allierte sa jeg at dette får vi til. Men vi måtte gjøre det på en litt annen måte, sier Kristoffersen.
Planleggingen fortsatte under hans ledelse. Det resulterte i en operasjon hvor afghansk og allierte styrker greide å arrestere Taliban-lederen. Dette var bare gjennomførbart grunnet hans inngående kjennskap til avdelingens potensial og evnen til å utnytte alle tilgjengelige støtteressurser. Angrepet på hotellet ble avverget.
Dette var bare en av mange operasjoner Kristoffersen ledet inne på fiendens territorium. Spesialjegerne har bidratt til å fjerne flere nøkkelpersoner innenfor opprørsbevegelsen. FSK-sjefen er likevel klar på at konflikten i Afghanistan må løses ved forhandlingsbordet.
– Når vi arresterer en Taliban-leder, kommer det alltid noen som tar over. Men våre operasjoner berger liv og utsetter opprøreren for viktige tilbakeslag i påvente av en politisk løsning. Men man vinner ikke krigen bare på denne måten. Det viktigste vi gjør er å trene de lokale sikkerhetsstyrkene. Dette blir nøkkelen til suksess i Afghanistan, konkluderer han.

Prioritert. Jobben de norske spesialsoldatene gjør, har vakt oppsikt også utenfor Norges grenser. Gunnar Sønsteby kjenner personlig den nåværende sjefen for de amerikanske spesialstyrkene. Han forteller at admiralen flere ganger har uttrykt sin beundring for de norske operatørene.
Kristoffersen forklarer årsaken til det høye nivået slik:
– Vi har et utrolig godt menneskemateriale å velge i. Samtidig har det vært en klar prioritering av FSK fra forsvarsledelsens side. Vi har fått muligheten til å utvikle oss sånn som vi mener er fornuftig. Dette har gitt gode resultater av, sier han.

Lav profil. Kristoffersen og Lian ser begge frem til å motta Krigskorset med Sverd på den nasjonale veterandagen. De er likevel ambivalente når det  gjelder all oppmerksomheten dette medfører.
– Vi er jo sånn av natur at vi ønsker å holde en lav profil. Og det er litt uvant å bli profilert som enkeltperson når man vet hvor mange som har bidratt, sier FSK-sjefen som understreker betydningen av teamarbeid og god avdelingsmoral.
– Selv håper jeg å kunne gli litt tilbake i skyggen etter hvert. Men hvis dette kan brukes til å gjøre noe bra for Forsvaret, avdelingen og alle som har gjort en innsats ute, synes jeg det er flott. Men det er litt rart å havne i samme kategori som disse gutta, bare fordi jeg har gjort jobben min, sier Lian og nikker i retning Sønsteby.
Han tar den 93-årige motstandsmannen i hånda for å si farvel.
– Da sees vi forhåpentligvis 8. mai, smiler Sønsteby.

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

 

Krigskorset med Sverd

■ Norges høyeste dekorasjon ble ­innstiftet i 1941.
■ Krigskorset er tildelt 277 personer.
■ Medaljen blir tildelt med ett sverd. En person som har Krigs­korset og gjør seg fortjent til en ny utmerkelse, mottar et nytt sverd, som festes på båndet til ­medaljen.