Lydsjokket

FØRSTEHJELP: Bente Jæger behandler «pasienten» som har fått alvorlige skuddskader. Røyk, lyskastere og lydkulisser fra Afghanistan gjør jobben alt annet enn enkel.

SE VIDEO HER

Et jagerfly drønner, det knitrer i skuddsalver, og gulvet vibrerer av granatnedslag. Rommet fylles av grå røyk som gjør det nærmest umulig å orientere seg. Det eneste som kan sees, er skarpe lys som pulserer i takt med skuddene.
Det føles som vi har forvillet oss inn i settet på en krigsfilm. Men støyen rundt oss er reelle opptak fra Afghani­stan. Selv befinner vi oss i relativ trygghet inne på Sessvollmoen leir. Her blir sanitetssoldatene utsatt for et realt audiovisuelt sjokk. Målet er å øve på hvordan det er å utføre førstehjelp i en stridssituasjon.

Realisme. – Vi prioriterer soldater som skal ut i internasjonale operasjoner. Her får man kjent på forvirringen som oppstår når det smeller rundt ørene på en. Vi har alt fra vernepliktige leger til spesialstyrkene innom. De som har opplevd stridshandlinger, skryter av ­realismen, forteller Bendik Seland.
Den røslige kapteinen med stritt ­bukkeskjegg er utdannet sykepleier og jobber som instruktør i Forsvarets sanitet. Samtidig har han bygget opp en høy­teknologisk simulator for å gjenskape kaoset som møter soldatene i Afghani­stan. Og det er kraftige saker som tas i bruk for å oppnå den rette stemningen. Fra taket henger strobelys  som simulerer skyting og granatned­slag. Fem høyttalere og en sub-woofer spyr ut ­desibel som får trommehinnene til å skjelve. En røykmaskin bidrar til forvirringen i rommet, som er dekket av kamuflasjenett med sandsekker på ­gulvet.
– Det er detaljene som gjør det rea­listisk. «Train as you fight», gjentar Seland som et mantra.

Akuttmedisin. I disse utfordrende omgivelsene skal to sanitetssoldater snart ut i ilden.
– Jeg er litt spent, innrømmer Stine Leikanger (19), og fester geværreima rundt halsen.
Sammen med Bente Jæger (20) venter hun tålmodig på gangen. De skal øve i simulatorrommet for første gang.
To dukker med alvorlige skuddskader venter på dem. Etter en kort innføring bryter spetakkelet løs. Jentene trer inn
i rommet og går målrettet i gang med å behandle hver sin skadde «soldat» ­akkompagnert av brølet fra et jagerfly. Med innøvd rutine sjekker de dukkens håndledd for å finne pulsslagene.
– Dukkene er svært avanserte og har både puls og brystkasse som hever og senker seg. De klager over smerter og blør. Man kan øve på avansert akutt­medisin samt bruke hjertestarter og ­sette venflon (intravenøst, red. anm). En instruktør styrer dukkene ved hjelp av fjernkontroll, og dersom de ikke behandles riktig, dør de, forklarer Seland.
På bakrommet har han store kasser fulle av reservedeler. Alt fra avrevne armer hvor beinpipa stikker ut mellom kjøtt­slintrene, til brannskader og ansikter med metallobjekter pekende ut av blodige sår.
– Hovedpoenget er å trene akuttmedisin i realistiske omgivelser. Og noe av det viktigste er den personlige tilbakemeldingen. Jeg har mulighet til å filme hele seansen. Slik kan soldatene selv få se hvordan de takler øvelsen, forklarer Seland, mens jentene jobber febrilsk med å bandasjere pasientene.

Svett økt. – Det var et skikkelig adrenalinkick. Man kjenner hjertet hamre når man får det ekstreme lydnivået, konstaterer Bente Jæger etter endt økt. 
Seland nikker fornøyd.
– Vi kan i tillegg skru opp varmen og ­fylle rommet med sand slik at man fysisk kjenner svetten under stridsvesten. Jeg skal også forsøke å installere et hageslangesystem som kan simulere regn, legger han til.
Seland har selv gjort det meste av arbeidet på simulatorrommet.
– Jeg har en lidenskap for teknologi og spesielt lyd og bilde. Når jeg kan få kombinert dette med interessen for akuttmedisin, kan det nesten ikke bli bedre, smiler han bredt.
Og planene om å utvide er allerede klare. På sikt ønsker han å kunne trene på hele evakueringskjeden fra skadested til helikopter. Bare fantasien setter grenser, sier han, og vifter bort røyken som henger igjen etter siste gjennomkjøring.
– Det var i hvert fall bra jeg husket å skru av brannalarmen, ler Seland.

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ