Motepraten

GUTTEPRATEN: – Moter forandrer seg hver sjette måned, sier Jan Thomas. Men trøster Emil Ravn med at matros-looken var moderne for to år siden. Flysoldat Sverre Hofgaard og HV-soldat Andreas Nuntun hører på.

Vaktsoldat Emil Ravn strekker på armene. Han har på seg Sjøforsvarets marineblå uniform.

– Kan du bevege deg fritt?

Jan Thomas spør. Emil nikker.

– Når du drar opp overdelen, ser jeg at buksen er langt oppå her, sier Jan Thomas og peker på magen.

– Er designet valgt for deg?

– Det var en skredder som målte, sier Emil.

– Da ville jeg gått tilbake og fått pengene tilbake – eller gitt skredderen briller, for han har tatt helt feil mål. Slik buksa er nå, blir du formløs, sier Jan Thomas.

Motepraten from Forsvarets forum on Vimeo.

Han har flere spørsmål. Er du ofte i bevegelse? Har buksene stretch? Emil svarer så godt han kan. Han forteller at han liker uniformen. Hans far gikk også i Sjøforsvarets uniform da han var inne til førstegangstjeneste.

– Jeg ville gitt buksen og overdelen materiale som gjør at du kan bevege deg mer. Og så ville jeg sydd om uniformen. Jeg ville gitt den et bedre snitt, sier Jan Thomas.

– Men jeg synes det er en staselig uniform. Du minner meg om en av sølvguttene. Og hvis det er en trøst, så var den supermoderne for to år siden. Da var matros-looken på topp.

 

Klesprat. Det lukter sjampo i lokalene i Parkveien. I VIP-rommet til Jan Thomas har Emil Ravn, Sverre Hofgaard og Andreas Nuntun fått hver sin americano. På veggene henger bilder av modellen som ble stylist før han kom hjem til Norge og ble programleder. Fra Hollywood til Parkveien. Skal vi danse. Happy Day. Nå skal han prate om klær. F har utfordret Jan Thomas til å kommentere paradeuniformene til en marinegast, en flysoldat og en hærsoldat.

– Dette har jeg gjort før. I den første sesongen av tv-serien Happy Day reiste jeg Norge rundt for å se på arbeidsuniformer. Jeg har vært ridende politi. Baker. Jobbet på verksted. Og prøvd meg som brannmann.

Forsvaret besøkte han imidlertid ikke. Han har heller ikke tatt førstegangstjeneste. Jan Thomas var 20 år da han fikk modellkontrakt i USA. Det tok 20 nye år før han kom tilbake til Norge. Men hvis han hadde fått sjansen en gang til, ser han ikke bort fra at han hadde gjennomført førstegangstjenesten.

– Jeg tror jeg hadde hatt godt av det – og jeg tror jeg hadde trivdes, sier han.

Én ting er i alle fall sikkert: Jan Thomas er glad i uniformer.

– Jeg synes man skal være stolt av uniformen sin, sier Jan Thomas.

– Og man kan gjerne være litt fin. Det er jo stas når seilerguttene kommer inn med uniformene sine – som på film.

Han snakker om seilersko. Og militære jakker. Om de store designerne, som Dolce & Gabbana og Gucci, som i mange år har brukt soldater som modeller.

– Forskjellen er at de gjør de militære plaggene om til hverdagsklær. Og så er de sikkert litt dyktigere på design, sier Jan Thomas.

– Hvorfor er du så glad i uniformer?

– Jeg synes det er høytidelig. Jeg er fan av tradisjoner. Da jeg var tenåring, hadde du aldri sett meg i bunad. Nå liker jeg det, det viser hvor du kommer fra. Og en mann i uniform er veldig sexy, rett og slett.

 

Passform. – Hvordan synes du uniformen fungerer?

Jan Thomas spør sesjonsassistent Sverre Hofgaard. Han har bare på seg den lyseblå paradeuniformen på fredager – da er det oppstilling.

– Den er grei, men skoene er ikke så gode. Og buksa er litt dårlig sydd, svarer Sverre.

– Det er typisk. Det handler nesten alltid om passformen, sier Jan Thomas.

– Det er en grunn til at jeans kommer i så mange varianter, det er ikke for å gjøre oss forvirret. Alle har forskjellige kropper, behov og ønsker.

– På rekruttskolen sydde de bukselengden. Men den ble feil den òg, sier Sverre.

– Ja, og jakken din er litt kort på ermene. Kan du bevege deg i den?

Sverre strekker på armene.

– Vi gutter gjør alltid det. Vi skal prøve en dressjakke og så strekker vi på armene og sier at nei, den er for trang. Men en dress skal sitte på kroppen. Den skal være trang. Hvis du vil ha tøy du kan strekke deg i, bør du gå i gymtøy. Dress gir deg fin holdning. Det er kjempeviktig.

Andreas Nuntun i HV-bladet bruker sin paradeuniform hver dag.

– Jeg tror jakken din er litt stor. Det ser ut som om skuldrene dine synker. Og så har den en kjempevanskelig lengde, sier Jan Thomas.

Andreas nikker. Han spør hva Jan Thomas ville forandret på.

– Jeg ville oppdatert den. Vi lever i 2011. I dag kan vi så utrolig mye om stoffer og snitt. Det er mye jeg kunne gjort med den dressen som hadde gitt den mer komfort og som ville gjort at den så bedre ut. Du og jeg er begge 1,86….

– Hvordan visste du det?

– Jeg har vært 30 år i dette yrket – sånt ser jeg. Vi er så høye at vi kan gå med en så lang jakke. Tenk om noen som var mye kortere enn oss skulle fått den samme jakken?

 

DEN FINESTE: – Aller helst ville jeg valgt den hvite de har i marinen. Jeg har vært kaptein på Top Model, forteller Jan Thomas.

Farlig grønn. Guttene spør hvilken av de tre uniformene Jan Thomas ville valgt. Han peker på den grønne.

– Med mine farger ville jeg valgt den grønne. Og for deg som er såpass lys, så er den grei, sier Jan Thomas til Andreas.

– Men grønn er en livsfarlig farge. Du kan fort se veldig syk ut. Du blir veldig gul i huden og den stjeler mye farge.

Andreas forteller at den nye hæruniformen er fjellgrå. Det liker Jan Thomas.

– Grått er mye enklere. Det er lettere å holde rent, det ser stilig ut og gråfargen konkurrerer ikke med andre farger.

Jan Thomas mener uniformer er viktige.

– I TV-serien min møtte jeg kvinnelige fengselsvoktere som gikk i uniformer som var laget for menn. Det gjør jo ikke mirakler for et menneskes selvtillit. Dere er heldige. Det (uniformen til Emil) kunne vært en hette­genser og en joggebukse. Det (uniformene til Andreas og Sverre) kunne vært findresser.

– Jenter i Forsvaret må også gå i skjorte og slips, skyter Sverre inn.

Jan Thomas rister på hodet.

– Det er jo som om vi skulle fått kvinnejeans. En dress er laget for menn.

– Hva ville du gitt oss i terningkast?

Spør Andreas.

– Et sted mellom 4 og 5 – litt lavere på din (Emil) fordi jeg synes den har et dårligere design. Men dere er ganske like. Hadde det kommet noen som var lavere – eller jenter – og hatt de samme uniformene, ville også karakterene blitt lavere, sier Jan Thomas.

– Når man er mellom 16 og 25 år, så er man i en alder hvor kroppen forandrer seg. Man forandrer seg som menneske, og man er opptatt av å føle seg vel. Det må de som lager uniformer ta hensyn til. De må tenke over at de som skal bruke uniformene, kommer i forskjellige høyder, størrelser og farger.

 

Rekruttskolen. Timen med Jan Thomas nærmer seg slutten. Nå prater de om livet i Forsvaret. Om skopuss, intimsfærer og klesstryking. Sverre Hofgaard forteller om rekruttskolen. Om fire menn på samme rom. Ti dusjhoder. Og 60 menn som skulle dusje på ti minutter.

– Det hadde blitt vanskelig, sier Jan Thomas.

– Jeg bruker litt lenger tid i dusjen. Da måtte jeg gått sist.

– Da hadde du ikke fått varmt vann, påpeker Sverre.

– Haha. Da måtte jeg gått først.

 

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no

Foto: ARNE FLAATEN