126 veterantiltak

ANERKJENNELSE: Dekorasjoner og medaljer er en viktig del av anerkjennelsen for fremragende innsats i krig og i krevende operasjoner, sier regjeringen i sin handlingsplan. Her deltar forsvarsminister Grete Faremo i en medaljeparade på Akershus festning. Foto: Arne Flaaten

Stortingspresidenten beordret statsråden til å bruke litt mer militær presisjon når det gjaldt den tilmålte taletid. Og det er en engasjert forsvarsminister som tar imot F på sitt kontor for å snakke om noe hun virkelig brenner for – det skal handle om veteraner og regjeringens handlingsplan for dem som skal, er eller har vært ute i internasjonal tjeneste.
– Knakende god!
Slik beskriver forsvarsministeren selv regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge».
– Jeg er meget fornøyd. I alt 126 tiltak gjør at den også er konkret. Den er en god illustrasjon på tverrfaglighet og interdepartementalt samarbeid – noe som gjør at den er særlig verdifull. Jeg er litt kry av det arbeidet som vi nå presenterer. Regjeringen la store ambisjoner på seg selv da vi startet dette arbeidet etter veteranmeldingen, sier Faremo, som i samme åndedrag også berømmer sin forgjenger og sine regjerings­kolleger for en positiv og konstruktiv innsats i arbeidet med planen.

– Hvilke tiltak eller saker tror du kommer til å by på de største utfordringene?
– Det er nesten farlig å trekke frem enkelt­saker, men tiltak nummer 55, som best kan beskrives med «én dør inn», opplever jeg som utfordrende, men også som et av de viktigste. Jeg vil at vi skal ha en dør som er lett for veteranene å gå inn gjennom. Enten man har noe hyggelig, faglig eller dagsaktuelt på hjertet – eller om man sliter og trenger hjelp. Bak denne døren skal de som søker hjelp, ikke bare finne den assistanse som Forsvaret tilbyr, men også personer med kompetanse som kan vise vei inn i det sivile hjelpeapparat.

– Flere har snakket om en generalinspektør for veteransaker. Hvilken grad bør sjefen for en slik avdeling ha, og hvordan skal en slik organisasjon være bygget opp?
– Nå er jo Robert Mood, som har fått i oppdrag å utrede dette, generalmajor. Han skal få fullføre sitt arbeid, og jeg skal få en anbefaling, men mitt utgangspunkt er at dette arbeidet skal ledes på et høyt nivå, sier Faremo, og legger ekstra vekt på ordet høyt.
– Når det gjelder størrelsen på avdelingen, tar jeg utgangspunkt i alle dem som steller med veteranspørsmål. Vi har i dag en litt for komplisert organisering. Dette skal vi rette opp, og så får vi konkludere når den tid kommer. Men det å få på plass en sterk organisasjon bak denne åpne døren skal få høy prioritet, fastslår statsråden.
– Men denne planen byr på så mange spennende og interessante saker. Det er nok å ta tak i i tiden som kommer. Jeg må nevne det arbeidet vi nå gjør med den ettårige oppfølging av veteranene etter at de kommer hjem. Det er riktig og viktig at dette blir fulgt opp. Pilot-prosjektet vi har startet i Østerdalen, er meget interessant. Jeg vil også ta med levekårsundersøkelsen, en av de store gladnyhetene i planen. For meg er det helt avgjørende at vi klarer å holde fokus på de tiltakene som gjør hverdagen lettere for våre veteraner.

– I tiltak nummer 1 står det at et felles monument for personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, skal vurderes. I Danmark er arbeidet med et monument over de danske kvinner og menn som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, godt i gang. Hvilke tanker gjør du deg i tilknytning til dette forslaget?
– Det er faktisk et av de forslag jeg personlig har brakt inn i diskusjonen, og jeg ser det som svært aktuelt her i Norge. Vi har mange minnesmerker, og jeg har respekt for de som allerede eksisterer. Men jeg har bedt Forsvaret om å utrede dette tiltaket grundig og gi meg en anbefaling. Jeg føler meg sikker på at dette skal vi få til på en verdig og fin måte. Tiltak nummer to er i samme kategori. Jeg ønsker at historien knyttet til innsatsen i internasjonale operasjoner skal ivaretas og gjøres tilgjengelig i form av en permanent utstilling. Det er ikke mulig på nåværende tidspunkt å gå i detalj, men jeg kan jo se for meg en profilert utstilling i Forsvarsmuseets regi som presenterer vesentlige sider ved Norges internasjonale innsats og som gir et bilde av den tjeneste norske soldater har gjort i utlandet.

– Handlingsplanen signaliserer økt satsing på forskning. Hvilke forventninger har du til det arbeidet?
– Jeg har klare og store forventinger til dette. Vi trenger å vite mer om våre veteraner. Gjennom økt kunnskap kan vi gjøre livet lettere ikke bare for dem som har gjort en innsats, men for deres pårørende og nærmeste. Dette skal prioriteres, struktureres og gjøres på en ordentlig måte. Vi har mye kunnskap i dag, men noe er løsrevet, og det finnes huller på flere områder. Vi har en del å hente her.

– Planen inneholder også tiltak knyttet til internasjonalt samarbeid?
– På dette området mener jeg det ligger mye i det gamle ordtaket, at her skal man stjele med stolthet gode ideer fra dem som har det. I fjor ledet jeg det nordiske samarbeidet på forsvarssektoren og var med på å sette veteranspørsmålet på kartet. Det er også et dansk initiativ i Nato som jeg følger opp, og jeg har jo god kontakt med min danske kollega. Dette er forøvrig et område der større land har mye interessant erfaring som vi følger med stor interesse. Her får vi inspirasjon som kommer våre veteraner til gode.

– I tiltak 96 heter det at Politidirektoratet aktivt vil legge forholdene til rette for en økning av kvinneandelen. Er du fornøyd med forsvarets kvinneandel i internasjonale operasjoner?
– Jeg kan ikke si det med hånden på hjertet. Det er mange gode grunner til av vi har en lav kvinneandel, men ambisjonen vår må være at kvinner både skal få en viktigere rolle og være bedre representert. Kvinner har gode forutsetninger for å bidra i konfliktløsninger og bør derfor komme sterkere inn i dette arbeidet.

– Det vil sikkert være noen veteraner som etter å ha lest handlingsplanen, savner noe om kompensasjonsordninger.
– Jeg skjønner veldig godt at veteranene er opptatt av økonomi. Regjeringen har nå besluttet å fremme forslag for Stortinget om at den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner med psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner endres. Med dette får vi en god og varig løsning. Forslaget innebærer at alle veteraner som har tjenestegjort i perioden 1978 til 2010 gis muligheten til å kunne få 65G ved 100 prosent ervervsmessig uførhet på samme måte som de som har tjenestegjort etter 1.1.2010, sier statsråden.
Man opprettholder også ordningen med 35G for gruppa 78-2010, slik at de som ikke kan påvise tilstrekkelig årssakssammenheng mellom tjeneste og skade likevel skal få muligheten til å få kompensasjon. Faremo legger til at uten et særdeles tett og godt samarbeid med veteranorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene hadde det ikke vært mulig å lage en så god handlingsplan.
– De har bidratt med innhold og dybde basert på den erfaring og kunnskap de sitter på. Dette har vært overmåte verdifullt, avslutter Grete Faremo.

– Er du fornøyd med norske mediers dekning av innsatsen til våre internasjonale styrker?
– Jeg ser at våre medier vier internasjonale operasjoner og våre veteraner stor oppmerksomhet, og det er jeg glad for. Synlighet betyr mye, og det er jo ingen tvil om at kommunikasjon og informasjon er helt avgjørende for hvordan opinionen ser på det arbeidet som vi gjør. Det å ta vare på våre veteraner er et samfunnsansvar som angår oss alle. Ikke minst derfor spille medier en viktig rolle. Jeg vet at vi har et moderne innsatsforsvar, og det må vi evne å kommunisere. Jeg er stolt av den jobben våre soldater gjør. Derfor ønsker jeg meg en mer offensiv kommunikasjon. Et eksempel på dette er de annonsene vi nå har sett i avisene og som forteller hva Forsvaret står for. Jeg ønsker meg også en tettere dialog med skoleverket, høyskoler og universiteter.

ERLING EIKLI ee@fofo.no

SEKS STATSRÅDER: Jonas Gahr Støre, Anne-Grete Strøm-Erichsen, Grete ­Faremo, Audun Lysbakken, Knut Storberget og Hanne Inger Bjurstrøm la 2. mai frem «I tjeneste for Norge». Foto: ARNE FLAATEN

Veteraner møtes med handling

Konkrete tiltak – og frister – skal sikre ­veteraner anerkjennelse og oppfølging før, under og etter internasjonal tjeneste.

En knapp uke før den nasjonale veterandagen presenterte seks statsråder regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge». Planen skal styrke samfunnets anerkjennelse og ivaretakelsen av personell som på vegne av den norske stat tjenestegjør i internasjonale operasjoner eller som er utstasjonert i konflikt- og andre krevende om­råder. Med sine signaturer under forordet går forsvarsminister Grete Faremo, utenriksminister Jonas Gahr Støre, justisminister Knut Storberget, helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm og like­­stil­lings­minister Audun Lysbakken god for innholdet. Regjeringen fastslår at det norske samfunnet fortsatt har en oppgave å gjøre når det gjelder å ivareta de som påføres skade, og at dette er et samfunnsansvar og en plikt som involverer flere sektorer. I tillegg til at de som blir skadet skal få den oppfølging de trenger, legger planverket til grunn at også deres på­rørende skal få nødvendig hjelp og oppfølging. Planen er resultat av et tverrfaglig samarbeid mellom de berørte departe- mentene. I tillegg har det vært et nært samarbeid mellom ­For­svars­departementet (FD), For­svaret, veteran- og arbeids­takerorganisasjonene. Generalsek­re­tær Vidar Falck i Norges Vete­ran­­for­bund for Inter­na­sjonale Opera­sjoner (NVIO) er meget godt fornøyd med prosessen.
– Det samarbeidet som For­svarsdepartementet har invitert oss med på, har vi satt stor pris på. Vi føler at vi har blitt lyttet til. Som deltaker i referansegruppen har vi fått være med på flere arbeidsseminarer knyttet opp mot handlingsplanen, og dette har vært nyttig. Vi er også glad for at vi har fått signaler om at arbeidet i den interdepartementale arbeidsgruppen ikke skal opphøre, sier Falck.

126 tiltak. Handlingsplanen er en oppfølging av Stortingsmel­ding nr. 34 (2008-2009) «Fra verneplikt til veteran» om ivaretakelse av personell før, under og etter internasjonale operasjoner. I alt 126 tiltak følger opp ambisjonene i meldingen om ytterligere å styrke og videreutvikle ivaretakelsen av personellet og deres nærmeste. I planen er tiltakene listet opp med oppgaver, tidspunkt for gjennomføring, ansvar og referanse. Den enkelte sektor har ansvaret for å følge opp implementering av tiltakene på sine områder. FD skal alene følge opp nærmere 80 av tiltakene. Utenriksde­par­te­ment­et og Justis­departe­men­tet skal ivareta et titall tiltak. Flere av oppgavene skal løses i fellesskap mellom to eller flere departementer. Den interdepartementale arbeidsgruppen skal videreføre sitt arbeid for å sikre at handlingsplanen implementeres, evalueres og videreutvikles. I tillegg skal gruppen også være styringsgruppe for pilotprosjekt Østerdalen.

Individuelle behov. Forsvarets ettårsprogram skal gi aktiv, personlig og tilpasset oppfølging etter hjemkomst til alle veteraner. Programmet skal forebygge, kartlegge og avdekke skader samt avklare behov. Gjennom sitt spesialiserte fagmiljø har Forsvaret mulighet til å møte veteranene på en mer tilpasset måte enn det sivile helsevesenet kan. For­svaret skal ikke etablere noe eget helsevesen, NAV eller Statens pensjonskasse, men legge til rette for og gi råd til veteranene når de har be­hov for støtte fra disse instansene. En hovedmålsetting for regjeringen har vært å sikre god kompetanseoppbygging i det sivile hjelpeapparatet. I tråd med Veteranmeldingen ble det utarbeidet en opplæringspakke i militærpsykiatri for leger og psykologer i samarbeid mellom Forsvarets sanitet og Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) – Øst. En opplæringspakke ble testet i oktober 2010 og skal implementeres i alle landets regioner i samarbeid mellom FSAN og RVTS. Problemstillingene som berører Forsvarets veteraner, vil også være relevante for personell fra andre sektorer som sendes til konfliktområder i statens tjeneste, men oppdraget til Forsvarets veteraner har imidlertid en litt annen karakter. I ytterste konsekvens kan soldater måtte ta liv og ofre sitt eget liv. Denne tjenesten er vesensforskjellig fra annen utenlandstjeneste, der personellet normalt skal evakueres eller gå i dekning hvis de blir utsatt for angrep. Internasjonale operasjoner er nå en naturlig del av tjenestemønsteret i Forsvaret.

Ett kontaktpunkt. Handlingsplan­en legger opp til at det bare skal være ett kontaktpunkt for dem som trenger oppfølging. Derfor er ett av tiltakene å etablere et effektivt og kompetent apparat som kan ta seg av både veteraner i tjeneste og veteraner som har avsluttet sitt arbeidstakerforhold til Forsvaret. Apparatet skal kunne tilpasses ekstraordinære behov, for eksempel når alvorlige skadede kommer hjem. Organisasjonen skal ligge høyt plassert i forsvarsstrukturen med god tilgang til forsvarsledelsen og ledes av en person på høyt nivå. De funksjonene i Forsvaret som har oppgaver i oppfølgingen av veteraner, skal styrkes og samordnes bedre. En evaluering, ledet av generalmajor Robert Mood, er allerede startet for å se på dagens situasjon. Målet er at For­svaret skal kraftsamle ressursene på en bedre måte.

ERLING EIKLI

Forside.jpg

En god veteranpolitikk
– Vi skal ha en god veteranpolitikk som omfatter Forsvarets personell før, under og etter deltakelse i internasjonale operasjoner
– En forutsetning for en god veteranpolitikk er at rammefaktorer som mandat, oppdrag og engasjementsregler er mest mulig forståelige, anvendbare og entydige.
– En god veteranpolitikk sørger for at styrkene er godt forberedt på de forholdene de skal operere under, slik at færrest mulig mister livet eller blir skadet fysisk eller psykisk.
– En god veteranpolitikk sørger for at personellet ikke
belastes mer enn tilrådelig. Det skal være tilstrekkelige hvileperioder mellom oppdragene.
– En god veteranpolitikk sørger for at personellet er godt drillet i hvordan skader skal unngås – både fysisk og psykisk. Militære sjefer må kjenne til hva som er risikosituasjoner og hvordan de skal iverksette risikoreduserende tiltak.
– En god veteranpolitikk sørger for at de som blir skadet tas godt vare på og gis kvalifisert hjelp så snart som mulig. Vissheten om dette er avgjørende for styrkens moral.
– En god veteranpolitikk sørger for at personell som blir fysisk eller psykisk skadet, får individuelt tilpasset oppfølging med formål å få vedkommende tilbake til arbeidslivet, eller så nær situasjonen før skaden som mulig. Alvorlig skadede veteraner og deres pårørende skal gis støtte slik at de ikke opplever byråkrati og skjemavelde som en merbelastning.
– En god veteranpolitikk sørger for soldatene også etter avsluttet oppdrag. De som får problemer må vite at de alltid kan henvende seg til Forsvaret for råd og veiledning. Dette gjelder selv om en eventuelt påfølgende behandling eller oppfølging vil være i regi av det sivile helsevesenet, NAV eller SPK.
– En god veteranpolitikk har en tilfredsstillende erstatningsordning for dem som ikke kan rehabiliteres fullstendig, slik at disse skal kunne opprettholde en verdig livssituasjon.
– En god veteranpolitikk sørger for forskning og kartlegging for å gi bedre kunnskap om veteranenes situasjon.
– En god veteranpolitikk tar vare på veteranenes nærmeste, både ved å støtte familiene til dem som er deployert, og ved å ta vare på pårørende til skadede og falne.
– En god veteranpolitikk gir veteraner mulighet til å opprettholde gammelt kameratskap og utveksle erfaringer. Dette gjelder også etter endt tjeneste, og ikke minst for dem som ikke lenger er tilsatt i Forsvaret.
Kilde: Regjeringens handlingsplan, «I tjeneste for Norge»