Den store finalen

SE LYDBILDESERIE 

En litt vemodig gardist sitter på ­bussen med kurs mot Sheremetyevo Internasjonale flyplass utenfor Moskva. Sammen med gardesjef Odd Andreas Søbstad studerer korporal Tony André Andersen et av de mange presseoppslagene om Garden (bildet). Det var den russiske presidenten Dmitrij Medvedev som selv stod bak invitasjonen av 3. gardekompani til musikkfestivalen «Spasskaya Tower». Mer enn 1000 soldater fra 14 nasjoner deltok i festivalen. Et fantastisk show på Moskvas dag var høydepunktet i det ukelange programmet.  Norge var en av de fire utvalgte nasjoner som fikk være med i festforestillingen hvor president Dmitrij Medvedev selv var til stede og forestillingen ble sendt direkte på russisk fjernsyn.

ROS: Gardesjef Odd Andreas Søbstad og major Olav André Melan får skryt fra de to russiske generalløytnatene Valerij Khalilov (t.v.) og kommandanten for Moskva Sergej Khlebnikov.

Russisk ros. – De er gode, de er stjerner. Alle avisene skriver spalte opp og spalte ned om de norske gardistene, sier den russiske musikkinspektøren, generalløytnant Valerij Khalilov til F.
– Da russisk TV sendte et nyhetsinnslag om festivalen – var det Hans Majestet Kongens Garde som ble presentert.
Han får støtte av kommandanten for Moskva, generalløytnant Sergej Khlebnikov. Da han på sitt kontor inne på Kreml skulle takke representanter for alle de 14 deltagende nasjonene, trakk han spesielt frem de norske gardistene.
– Dersom det skulle deles ut en pris til beste nasjon, så ville den gå til Norge og Kongens garde, fastslo generalen.

TOPPMØTE: Statssekretær Roger Ingebrigtsen tok en pause fra de politiske sam­tal­ene for å møte norske gardister før han selv så forestillingen. Her i samtale med Oona Martine Østmo, Gunnar Navestad og Binjam Kesete Negassi.

Trening.Korporal Andersen og de 130 andre norske gardistene kan se tilbake på noen spennende og opplevelsesrike dager. Rundtur i Kremls gullsaler, opptak i TV-studio for et av de mest populære familieprogrammene i Russland og besøk i Lenin-mausoleet. Det er heller ikke mange utlendinger som har fått anledning til å marsjere frem og tilbake på Den røde plass med våpen på skulderen. Men stjernestatusen innebærer også trening, stress og hardt arbeid.
Før hver forestilling er det hektisk aktivitet i kjelleren på Leninmuseet. Her har Garden sammen med en ­rekke andre nasjoner fått tildelt noen kvadratmeter til forberedelse, skifte og avslapping. Det strykes og pusses. Noen leser til en eksamen mens andre lytter til musikk. I et systematisert kaos av kasser, garderobestativ, instrumenter og uniformseffekter er det ikke én som synes å savne noe.

PRESISJON: Her overlates ingen ting til tilfeldighetene. Alle foto: ERLING EIKLI

Halv fotlengde. Dagene fylles med nye doser med trening til tross for at det hele snart er over. 130 gardister står oppstilt ved den kjente St. Basil-katedralen.
– Stikker og horn opp!
Og nok en gang marsjerer 3. gardekompani inn på Den røde plass. Etter tre forsøk er det rykk-tilbake-til-start nok en gang. Det skrittes, rettes og måles – i centimeter! Etter å ha gått 200 meter skal avstanden mellom hver soldat fortsatt være den samme. Løytnant Geir Rune Tøge forklarer at man kan ­leve med en feilmargin på en halv fotlengde.
– Resultatet av de ti minuttene vi har til disposisjon, er helt avhengig av at starten blir riktig, understreker han.
Løytnant Frode Sørensen peker og gestikulerer. Det predikes om lukekolonner og innretting. Det gis ordre om skjerping og konsentrasjon – og blankpussede marsjstøvler gjør nok et forsøk. Det perfekte skal bli enda bedre. Den snorrette roden skal om mulig bli enda rettere.
– Stikker og horn opp!
– Litt mer touch på bakken!
– En, to og tre…
Den røde plass får unngjelde nok en gang. Dirigent Eldar Nilsen klapper i hendene og det spilles og synges i kor som om livet stod på spill.
– Dette er bra, meget bra!

MOTTAKELSE: 300 hadde takket ja til invitasjon til mottakelse hos ambassadør Knut Hauge. Her fikk mange av gardistene også treffe sine nærmeste som hadde tatt turen til Moskva. – En ting er sikkert, så mange i uniform har det ikke vært siden den gang Tsaren falt. Vi setter overmåte stor pris på et slikt besøk, og dette vil vi ikke glemme, sier Hauge.

Stolt statssekretær. Klokkene i det kjente Spasskaja-tårnet slår, og klokken forteller at om nøyaktig fem timer vil Garden være ferdig med sin del av kveldens forestillingen. Da har et begeistret publikum sett ti minutter med drill, sang og musikk. Da gardistene med kraft synger «Kalinka» og «Slavisk kvinnes farvel», er det bare hjemmefavoritten, presidentens egen livgarde, som kanskje får mer applaus. En speaker, som også har latt seg rive med, kunngjør på gebrokkent norsk til de av publikum som måtte være av norsk avstamning:
– Dere kan være stolte av barna deres!
Stolt er også statssekretær Roger Ingebrigtsen som hadde politiske samtaler i Moskva samtidig som Garden var på besøk. Til tross for lyn, torden og kraftige regnskyll – forestillingen skulle han se. Etterpå var det ikke været som opptok en våt statssekretær.
– Dette var fantastisk – helt utrolig flott! I tillegg er det vi opplever her et godt eksempel på hvor langt vi har kommet. Hvem ville vel for 20 år siden ha trodd at en norsk militær avdeling skulle opptre på selveste Den røde plass, sier Ingebrigtsen.

I MOSKVA: ERLING EIKLI ee@fofo.no