Gudfaren

 

The fascination of shooting as a sport depends almost wholly on whether you are at the right or wrong end of the gun
P. G. Wodehouse

1. oktober 2009 var det slutt. General Sverre Diesen var for gammel. Nå skulle den tidligere forsvarssjefen ha noen måneder fri. Han dro på hytta – i Rondane. Han gikk turer i Nordmarka. Han leste en hel del av de tingene som han hadde lyst til, men som han aldri hadde fått tid til. Og så brukte han tiden til å tenke over om han hadde oppnådd det han ville som yrkesmilitær.
– Hva fant du ut?
– At svaret var delvis ja, delvis nei.
– Jeg synes ikke at jeg hadde fått gjennomslag for mange av de tingene som jeg vet er nødvendige og som jeg vet vil komme, men som ikke skjedde mens jeg var forsvarssjef.
– Hvilke ting tenker du på?  
– En raskere omlegging mot et mer nettverksbasert forsvar, sterkere profesjonalisering og et tettere forsvarssamarbeid med andre små land. Det er for mange motkrefter, for mange som tror at de skal kunne fortsette å gjøre ting som før, bare de greier å skrike seg til mer penger. Det er jeg skuffet over at jeg ikke har greid å skape forståelse for. At denne naive troen på at man kan skrike seg til mest mulig  – om nødvendig på bekostning av andre deler av Forsvaret – er utbredt. Det er ikke bare prinsipielt galt, det er selvødeleggende og derfor tåpelig.
– Du har vel prøvd å skape forståelse for dette?
– Det har jeg. Og jeg er kanskje mest forbauset over at så mange ikke ser at det er slik.

Telefonen ringer. Diesen fortsetter å prate. På pulten på kontoret i Uni­versi­tetsgata ligger en koloss av en bok om Den røde hær. 61 år gamle Sverre Diesen liker å lese. Stort sett går det i biografier og historiske bøker. Det aller meste er fagrelatert. Rett ved siden av er «The Financial Times», Diesen mener det er verdens beste avis. Ringelyden er Apollonina, av Nino Rota. Klassisk musikk, italiensk komponist – men mest kjent som filmmusikk i Gudfaren. Sverre Diesen er begeistret for italienske komponister. Han liker barokken og klassisismen – Bach, Beethoven og operamusikk – men kan styre seg for samtidsmusikk. Det blir for spesielt, ifølge Diesen.

Vi spoler litt tilbake.
– Stiller Diesen opp på portrett?
Et par dager tidligere forteller vi en av hans nærmeste kollegaer fra den gang Sverre Diesen var forsvarssjef at vi skal portrettere ham.
– Det kan jeg ikke tenke meg, sier han.
Som forsvarssjef sa Diesen konsekvent nei til alt som kunne ligne på hjemme-hos-reportasjer eller personlige intervjuer. Han sa også nei til F.
– Jeg synes det er en verdifull del av den norske embetstradisjonen – at det skilles mellom arbeid og privatliv, sier Diesen.
– Er det stor forskjell mellom den sivile og den militære Sverre Diesen?
– Nei, ikke i det hele tatt.
Det tok i alle fall ikke mange månedene fra den militære Diesen ble sivil til han var tilbake i forsvars- og samfunnsdebatten. Norsk institutt for strategiske studier skulle reorganiseres. Diesen ble spurt om å lede en ny tenketank: Senter for strategiske studier. Der har han vært et drøyt år. Han har byttet ut uniformen med stripet skjorte og blazer. Han holder foredrag og gir råd. Senteret jobber spesielt med Nordområdene. Målet er å gi en helhetlig vurdering av hva som er Norges viktigste strategiske utfordringer i tiden fremover. Han kaller det en fin blanding av reising og kontorarbeid, han er ofte i Nord-Norge – ja, det er ifølge Diesen nesten som å være forsvarssjef, bare mindre reising og ikke fullt så lange dager.
– Savner du stillingen som forsvarssjef?
– Det var jo veldig morsomt – det ga meg et innblikk i mange interessante forhold, her hjemme, men også i forholdet til våre viktigste allierte. Jeg savner dette miljøet. Jeg har heldigvis fortsatt god kontakt med deler av det. Jeg er blant annet rådgiver for noen ­prosjekter ved Natos transformasjonskommando.

I 2005 var Diesen kritikeren som ble forsvarssjef. Han ble omtalt som analytikeren. Den første militærteoretiker som ble forsvarssjef siden general Otto Ruge. Forsvarets intellektuelle kraft. Diesen sa ting som de var. Han skulle være rett mann på rett plass – Forsvaret hadde et overforbruk på nesten en milliard kroner året før. Du kan ikke argumentere mot multiplikasjonstabellen, sa Diesen. Han var på toppen av næringskjeden. Nå er han kritiker igjen. Og minst like direkte og tydelig. Klar tale, skrev Dagens Næringsliv da Sverre Diesen ga ut «Forsvaret – fornyelse eller forvitring?» i februar.
– Kunne du skrevet boken mens du var forsvarssjef?
– Tematisk, ja, men formen ville ikke vært like frittalende.
– Hva ville du som forsvarssjef synes om at din forgjenger skrev bok om det du jobbet med?
– Det hadde jeg ikke hatt noe i mot. Jeg er mer opptatt av hva folk skriver og hvor godt underbygget det er, enn av hvem som skriver det.
Sverre Diesen skriver som han prater.
– Alle snakker om å være tydelige, men frykten for å fornærme noen gjør at veldig mye av det som skrives og sies pakkes inn på en måte som jeg ikke har veldig sans for. Jeg synes det er greiere å være eksplisitt på det jeg synes er viktig, så får noen heller oppfatte meg som arrogant, forteller han.

I boken er det «motkreftene» – de som står i veien for utviklingen – som får gjennomgå. Diesen mener det er motkrefter internt i Forsvaret, blant politikerne og i mediene. Mest motbør får kanskje gamle kolleger i Hæren.
– Har du fått eks-kolleger på nakken?
– Nei.
– Hadde du forventet det?
– Nei, egentlig ikke.
– Hvorfor ikke?
– Fordi det er like selvsagt at det er slik, som at ingen vil vedstå seg det, sier Diesen.
– Rivalisering mellom sektorinteresser er noe som skjer i alle lands forsvar. Forskjellen ligger i hvilken grad disse interessene greier å påvirke utviklingen. I Norge har kanskje motkreftene lykkes bedre enn andre steder.
– Hvorfor har de lyktes bedre her?
– Fordi politikere har sett fordelen med å bruke motkrefter internt i Forsvaret som et fagmilitært alibi for å utsette eller unngå ubehagelige beslutninger.
Diesen er blitt kalt arrogant og egenrådig. Ja, Adresseavisen skrev at når folk på Ørlandet skulle skremme barna sine, viste de bildet av «den slemme mannen», han som ville legge ned flystasjonen: Sverre Diesen.
– Har det påvirket deg?
– Ikke i det hele tatt. Og det bekrefter bare min påstand om at selv ikke de store regionavisene har noen forsvarspolitisk ambisjon som går utover å være mikrofonstativ for landsdelsinteressene.
– Er det noe du ville gjort annerledes da du var forsvarssjef?
– Jeg ville vært mindre tålmodig med noen av motkreftene. Jeg ville vært tydeligere på at det er hva som er til beste for Forsvaret som helhet, som avgjør. Og jeg ville forventet en større lojalitet fra sektormiljøene.

Se og hør Diesen kommentere sine styrker som leder. Artikkelen fortsetter under.

Sverre Diesen 1 from Forsvarets forum on Vimeo.

 

Sverre Diesen husker ikke når han begynte å interessere seg for For­svaret, men tror han var i tenårene. Han bodde i Trondheim. En kamerat var aktiv i Heimeverns­ungdommen, han tok med seg Diesen. Så søkte Diesen befalsskole, men etter plikttjenesten hadde han fått nok. Han sluttet, 21 år gammel. Han ville heller bli sivilingeniør. Forsvaret var ikke seriøst nok, mente han. Det var for lite disiplin og for mye uro.
– Det var på begynnelsen av 70-tallet. Det var mye ungdomsopprør den gang. Jeg syntes det ble håndtert altfor ettergivende, forteller han.
Noen år senere ombestemte han seg – interessen for å bli militær var der fortsatt, og han mente Forsvaret hadde ryddet opp i de verste unotene – men først fullførte han studiene. Siden handlet det bare om Forsvaret. Diesen tok Krigsskolen og ble troppssjef i Garden. Han dro på utveksling til en britisk avdeling i Tyskland på 80-tallet, det var ikke vanlig den gang. Han var på Forsvarets forskningsinstitutt. Var taktisk hovedlærer på Krigsskolen. Tok stabsskole i Storbritannia. Ble gardesjef. Og fikk ansvaret for Forsvarsstudien 2000. Han var arkitekten bak det som skulle bli den store omstillingen av Forsvaret. Selv om han egentlig ønsket å gå mye mer drastisk til verks.
– Det som ble lagt frem var etter min mening relativt konservativt. For styringsgruppen – som skulle samle seg om et strukturforslag – var det altfor radikalt.
I 2007 la han frem en ny forsvarsstudie – som forsvarssjef. Også da ble en rekke tiltak ikke realisert.
– Jeg trodde at det skulle bli lettere å gjennomføre flere ting da jeg selv ble forsvarssjef, innrømmer han.

Den gang sa Sverre Diesen at han hadde et lidenskapsløst forhold til tiltakene.
– Er det noen nedleggelser som har gått inn på deg?
– Nei. I Norge har vi et sosialt sikkerhetsnett som er godt utbygd og et arbeidsmarked preget av underskudd på arbeidskraft. Militært ansatte er jo sikret mot oppsigelse uansett. At enkelte sivile må søke nytt arbeid har sjelden vært noe problem.
– Er din tilnærming kynisk?
– Nei. Da er i så fall målestokken for kynisme i ferd med å miste kontakt med den virkelige verden.
– Men du har vel et lidenskapelig forhold til Forsvaret?
– Nei. Jeg har ikke det heller, tror jeg. Jeg er opptatt av rasjonalitet. Det må være konsistens mellom sikkerhetspolitikk, økonomi og de øvrige premissene for et godt forsvar og den strukturen vi faktisk lager. Der er jeg kompromissløs. Man må bruke hodet, ikke hjertet.
– Er det mange som bruker hjertet?
– Fra tid til annen er det nok noen som lar hjertet generere flere motforestillinger enn hodet holder rede på.

Hør hva Diesen tenkte om Alfa-saken – og debatten rundt norske soldaters atferd i Afghanistan. Artikkelen fortsetter under. 

Lydklipp Sverre Diesen 2 from Forsvarets forum on Vimeo.

Han var hard i sin mediekritikk da han gikk av i 2009. Det stoffet som formidles om Forsvaret er i beste fall upresist og i verste fall feilaktig, sa Diesen. Han er like kritisk i dag. Og det til tross for at han har to slektninger som har vært redaktør i Aftenposten. Selv var han redaktør for Blæsuvolden Efterretningstidende, skoleavisa på Strinda gymnas.
– Du kunne jo blitt forsvarsjournalist?
– Jeg kan ikke det nå. Da fremstår det bare som om jeg har vært kritisk for å få meg jobb. Men jeg er glad i å skrive og liker å delta i avisdebatter.
– Har du oppnådd noe med kritikken?
– Nei. Det eneste har vært å erte på meg en del journalister. En sa at jeg var gammeldags og elitistisk. Men hva er galt med elitisme? Tror noen at ledende aviser og kringkastingsselskaper hadde kommet dit de er i dag hvis det ikke var for elitisme?
Diesen er så mye mer enn de merkelappene som folk flest setter på ham, sier en tidligere kollega. For der Diesen er strukturert, kunnskapsrik og en god kommunikator, beskrives han også som omgjengelig og full av humor. Aller mest ler han av den britiske humoristen og forfatteren P. G. Wodehouse.
– Han er fenomenal, sier Diesen.
– Han tok det britiske samfunnet på kornet og harselerte med klassesystemet – uten å være ondsinnet. Han er til tider hysterisk morsom.
– Han er oversatt til norsk, men jeg foretrekker å lese bøkene på originalspråket.
– Er du anglofil?
Diesen trekker litt på det.
– Jeg har stor sans for britisk mentalitet og temperament – og britisk humor. Og så er jeg overbevist om at den britiske hæren – kvalitativt og mann for mann – er den beste i verden.

På veggen henger et kart over Rondane. Et annet kart – også det over Rondane – står på bakken og venter på at Diesen skal henge det opp. Han peker på Mysuseter, nordøst for Sel. Kjerrevei om sommeren. Ski eller skuter om vinteren. Det er Diesens Soria Moria. Også militære tenkere trenger sine friområder. Drøyt 100 kvadratmeter med laftet tømmer som farfaren bygget i 1916 og som siden har gått i arv. Da Sverre Diesen var liten, tilbrakte han åtte uker der hver eneste sommer. Nå er han der tre-fire uker om sommeren, i tillegg til en rekke langhelger. Diesen forteller at de skal pusse opp. Hytta har strøm, men ikke innlagt vann.
– Vi har funnet ut at noe av sjarmen med å plaske i et vaskevannsfat er borte med årene.
– Det sies at du er en bedre snekker i teori enn i praksis?
– Haha. Det stemmer. Men det er ikke jeg som skal stå for oppussingen.
Har han fri og er hjemme, går han gjerne på konsert.
– Jeg liker å gå i operaen. Da legger jeg andre ting helt bort. I neste uke skal jeg i Konserthuset. Der har jeg spilt selv. Jeg pleier å si: Jeg har spilt i Konserthuset og fått stormende jubel. Og det er sant.
Det var i 1994. Diesen var ny gardesjef, og dirigenten for Gardemusikken hadde tilfeldigvis også dirigert Strinda ungdomskorps. Der spilte Sverre Diesen trompet. Du skal spille på julekonserten, sa dirigenten. Og slik ble det, Diesen spilte sammen med en tidligere gardesjef, Jan Blom. I dag er trompeten stort sett urørt.
– Å spille trompet forutsetter at man bor i enebolig. Jeg vokste opp i enebolig. Jeg bestemte meg tidlig for at jeg skulle bo i leilighet senere i livet. Vi hadde nemlig stor hage.

Se og hør Diesen fortelle om konserten i 1994. Artikkelen fortsetter under.

Sverre Diesen 2 from Forsvarets forum on Vimeo.

Diesen fra Frogner sier Os-lo og Trondhjem. Og var ti år gammel da familien flyttet til Singsaker og Trondheim. Det ble kulturkrasj.
– Det gikk ikke an å si Singsaker sånn som jeg sa det, sier Diesen med tynne s-er og trykk på «sak» og rister på hodet.
Diesen beholdt riksmålet. Likevel kaller han seg skaptrønder.
– Trøndere blir ofte beskyldt for å ­være trege. Jeg vil si at trøndere er sin­dige, de lar seg ikke vippe av pinnen. Det er en god egenskap, ikke minst i ­militær sammenheng. Hvis jeg skal dele ut en karakterbok over hvor de beste soldatene kommer fra, vil jeg si Trøndelag og Sogn og Fjordane.
– Hvorfor?
– De har denne stayer-egenskapen, denne mentale likevekten som gjør at de bevarer roen der hvor andre med mer sydlandsk temperament har lett for å miste motet.
– Har du den samme stayer-egenskapen?
Diesen sier at det må nesten andre svare på.
– Men jeg tror ikke jeg er spesielt lettskremt, sier Diesen.
Tidligere kolleger beskriver ham som umulig å vippe av pinnen. Ja, selv ikke på øvelse uten den livsviktige reserveesken med vestlandslefse.
– Haha. I 6. divisjon pleide vi i staben å livnære oss på kaffe og vestlandslefse under øvelser. Lefsen var en viktig del av logistikken.
– Som forsvarssjef stormet det noen ganger litt. Det opplevde jeg aldri som annet enn morsomt og utfordrende.
– I avisene sto det at Diesen ble kalt inn på teppet. Det høres jo ikke morsomt ut?
– Avisene skrev det, men det stemte ikke. Jeg hadde et godt forhold til den daværende forsvarsministeren. Vi var ikke alltid enige, men jeg kan ikke huske at jeg ble kalt inn på teppet og irettesatt. Statsråden gjorde det klart at hun bestemte. Slik skal det også være.

Navnet Sverre betyr villstyring.
– Haha. Det visste jeg ikke.
– Er du det?
– Nei. Jeg føler ikke det selv.
Det som i alle fall er sikkert er at der enkelte tidligere forsvarssjefer holder seg i bakgrunnen. Diesen kommer til å fortsette å si det han mener.
– Hvordan opplever du forsvarsdebatten?
– Den er nokså forvirret. Det er for mye skriking og for lite kunnskap. Mediene slår opp saker som er dårlig fundert. Så rykker departementet ut og gir et sminket tilsvar. Jeg kaller det skjønnmalende svar på unyanserte påstander. Det var en av grunnene til at jeg ville skrive boken. Jeg synes forsvarsdebatten fortjener en dyptpløyende og presis beskrivelse av Forsvarets utfordringer i dag.
– Har du sendt boken til den nåværende forsvarssjefen?
– Nei, det har jeg ikke gjort. Han skal få lov til å være i fred for mine råd.

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN

Navn: Sverre Diesen
Født: 18.11.1949
Sted: Oslo
Sivil status: Samboer med ­flaggkommandør Elisabeth Natvig
Aktuell: Tidligere ­forsvarssjef, leder for Senter for strategiske studier, ga nylig ut «Fornyelse eller forvitring? – Forsvaret mot 2020»

MILEPÆLER
10 ÅR: Flytter til Trondheim. Folkeskole­gutt i ­oppbrudd.
20 ÅR: Befalselev og sersjant i oppklaringseskadronen/
Brigade Nord. Usikker på hva han vil bli når han blir stor.
30 ÅR: Nyutdannet troppssjef i Garden. Sikker på at det var riktig å gå tilbake til Forsvaret.
40 ÅR: På vei til stabsskole i Stor­britannia – med
store forventninger, til stabsskolen og ­videre karriere.
50 ÅR: Jobber med Forsvarsstudien 2000 og har større forventninger til hva de skal få til enn det viser seg at det er grunnlag for.
60 ÅR: I ferd med å bli pensjonist. Opptatt av om han har oppnådd det han ønsket
å gjøre i sin yrkes­karriere. Svaret er delvis ja, delvis nei.